Lover godt for plastutfordringen

Jaana Røine er administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, som også drifter returselskapet Plastretur.

SYNSPUNKT. Derfor har vi store forventninger til innholdet i den nye sirkulære handlingsplanen som varsles i Hurdalsplattformen.

Hurdalsplattformen har viet et helt kapittel til sirkulærøkonomi og varsler blant annet at de vil komme tilbake med en «ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall - og for å sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge».

Her er det åpenbart at regjeringen har lyttet til innspillene som blant annet har kommet fra Grønt Punkt Norge. Staten må legge til rette for at det skal lønne seg for norske bedrifter å velge miljøriktig.

Statlig innkjøpsmakt

Grønt Punkt Norge etterlyser samtidig en mer aktiv statlig innkjøpspolitikk for å velge resirkulerte råvarer fremfor jomfruelige råvarer.

Her er næringslivet godt i gang og vi forventer at staten bidrar til å øke etterspørselen ved å kreve bruk av resirkulert plast i sine innkjøp.

Sporing og krav

Grønt Punkt Norge har lenge bedt myndighetene ta initiativ til at retursystemene for emballasje har krav til transparens og åpenhet på tvers av europeiske landegrenser. Den nye regjeringen kommer oss i møte med et eget punkt om sporing av plast i Hurdalserklæringen.

Dette er et viktig punkt som viser at regjeringen har forstått kompleksiteten vår bransje står foran, men dette må gjelde for hele Europa i og med at plasten er en internasjonal råvare.

Jeg er positiv til at regjeringen både bekrefter og forsterker viktige politiske mål. Målet om 50 prosent gjenvinning av plastemballasje, vedtatt i EU og implementert i norske miljømål for 2025, er et svært viktig steg på veien for å sikre et sirkulært gjenbruk av plast. Men skal vi nå det, må krav til kommunene om 70 prosent utsortering av plast som egner seg til gjenvinning komme tidligere enn i 2035, som nå er foreslått i ny forskrift.