Vi må unngå danske tilstander i kostrådene

Malén Gudbrandsgard er ernæringsfaglig rådgiver i MatPrat.

SYNSPUNKT. Som fagsjef for NHO Mat og Drikke fortalte i artikkelen «Nye kostråd forsinket» i Mat og marked, om de nye nordiske kostrådene NNR2022, er dette arbeidet viktig for bransjen.

Spesielt fordi det også vil påvirke de nye norske kostrådene – og derav råvarene våre. I Norge sammenligner vi oss ofte med nabolandene, men i dette arbeidet er det viktig å ikke se seg blind på andre lands valg. Vi må fokusere på egen befolkning og egne råvarer.

Hva trenger vi for å opprettholde god helse? I Danmark har myndighetene nå for første gang satt en anbefaling på inntak av egg; Kun to egg i uken. I Norge er vi imidlertid helt avhengig av næringsstoffet jod som vi får fra blant annet egg.

Lavt jodinntak en stor utfordring

Vi må i denne sammenheng stille spørsmålet: Hvorfor gi rådene vi gjør? 

2016 kom Helsedirektoratet ut med Jodrapporten. Her avdekket de at enkelte befolkningsgrupper, særlig kvinner i fertil alder hadde et for lavt jodinntak. Ny forskning viser at situasjonen ikke er bedret. Kort forklart er jod et mineral som er helt avgjørende for produksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen. Disse kalles tyroksin (t4) og trijodtyronin (t3).

Foto

Malén Gudbrandsgard er ernæringsfaglig rådgiver i MatPrat. Foto: Therese Elstad

Egg er en god og viktig kilde til jod i det norske kostholdet. Andre matvarer med jod er melk og meieriprodukter, fisk og sjømatog enkelte jodberikede plantedrikker.

Hormonene tyroksin (t4) og trijodtyronin (t3) spiller en stor og viktig rolle for energiomsetningen i kroppen, altså forbrenningen din. Mineralet er også essensielt for utvikling av hjerne og nervesystem hos barn – og for fosteret i mors mage. Nettopp derfor er det så viktig at kvinner som planlegger å bli gravid, er gravid eller ammer får i seg nok jod igjennom riktig kosthold.

I Norge er anbefalingen jod 50 – 150 mikrogram per dag, avhengig av alder. For gravide og ammende er anbefalinger høyere. Hele 175 mikrogram for gravide og 200 mikrogram for ammende. Disse tallene sier deg kanskje ikke så mye? - Men en omelett med to egg gir hele 38 mikrogram, et glass melk 30 mikrogram og en brødskive med brunost 32 mikrogram.

Jodberikede varer i naboland

Danmark kom med nye kostråd i januar, hvor de anbefaler kun to egg i uken, selv om danske helsemyndigheter sier at det er helt trygt å spise ett egg hver dag. Skulle vi overført anbefalingen til Norge, kunne en bekymringsverdig jod-status gå fra vondt til verre. Danskene har sine jodberikede matvarer, til motsetning for oss. Vi må få i oss jod igjennom råvarer eller kosttilskudd.

Det er ingen helsemessig faglighet eller forskningsstøtte bak hvorfor danske myndigheter har satt denne grensen. Det blir sagt at det er relatert til klima og miljø. Forskning viser at spesielt barn og kvinner får i seg for lite jod. Det er urovekkende, i og med at jod har flere viktige funksjoner i kroppen. Det er viktig for intelligensen vår og den kommende generasjonens helse.

Burde vi ikke heller anbefale gruppene i befolkningen med lav jodstatus til å spise mer egg i stedet for mindre?

Landene ikke så like som vi tror

I arbeidet med de nye norske kostrådene er det allerede kommunisert ut at bærekraftsfaktorer vil bli tatt med inn i vurderingsgrunnlaget. Derav forsinkelser. Men hvordan og for hvilke matvaregrupper, er fortsatt usikkert. Ikke bare påvirkes prosessen med de nye norske kostrådene av nye danske kostråd. Den påvirkes også av Nordic Nutrition Recommendations, NNR2022 – som nevnt en felles næringsstoffanbefaling for alle i de nordiske og baltiske landene.

Det som er problematisk, er at hva hvert enkelt land tar med i sine kostråd bør tilpasses landes befolkning. Ikke basert på generelle råd for alle de nordiske landene. Selv om de nordiske landene er like, er vi også ulike på mange områder.

Det er mange faktorer som spiller inn. Helse, økonomi, sosioøkonomisk status, klima, miljø og ikke minst god utnyttelse av egne matressurser. Vi kan derfor ikke la enkeltmatvarer som inneholder helt sentrale næringsstoffer gå til spille.

Egg er en del av den norske mathistorien av en grunn, og hører inn i et variert kosthold. I dag spiser hver nordmann i gjennomsnitt et halvt egg om dagen. Dette utgjør bare 3,5 egg i uken.

Nordmenn lytter til kostrådene

Kun 8 prosent av danskene sier de kjenner godt til de nye kostrådene. 48 prosent sier de slett ikke følger rådene.

I Norge er situasjonen en helt annen. Vi har tiltro til kostrådene og stoler på at myndighetene gir oss gode råd. En undersøkelse om våre spisevaner viser at 66 % synes det er fint at myndighetene gir kostråd. Og hele 71 prosent av oss mener det holder å bruke sunn fornuft når det kommer til kostholdet.

Om helsemyndighetene velger å følge de danske kostrådene, gjenstår å se. Tallene taler for seg selv. Det er et akutt behov for høyere inntak av jod. Vi har kun et lite knippe med matvarer som bidrar med jod i Norge, og det å sette en mengdegrense for utvalgte matvarer vil være uheldig.

Det er nå viktigere enn noen gang å gi kostholdsråd tilpasset den norske befolkningen!

MatPrat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt. På vegne av den norske bonden markedsfører MatPrat produktkategorien norsk egg og kjøtt, og forteller om hvordan norsk matproduksjon foregår. MatPrat er en del av i markedsreguleringen i landbruket. Ordningen finansieres av bøndene selv, som en del av omsetningsavgiften i landbruket – en fastsatt avgift per kilo eller liter.