Petter Haas Brubakk: På grensen til å være uredelig, Mina!

Petter Haas Brubakk er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen NHO Mat og Drikke.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er red@matogmarked.no

I flere kronikker er virkemidler for sunnere kosthold blitt heftig diskutert i Mat og marked. De kan du lese her:

• ­Inger Lise Blyverket: Intensjonsavtaler som forblir intensjoner
• Petter Haas Brubakk: Blyverket sår tvil om bedriftenes intensjoner
• Mina Gerhardsen: Mer av det som virker
• Petter Haas Brubakk: Skuffende og nedslående av Mina Gerhardsen
• Mina Gerhardsen: Vi må satse på «best buys»

SYNSPUNKT: Det er heldigvis fortsatt ytringsfrihet, også om vurderinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Mina Gerhardsen beveger seg på grensen til å være uredelig når hun mer enn antyder at det å ha kritiske synspunkter om avgifter som virkemiddel i folkehelsepolitikken kan sammenlignes med «å ha egne fakta».

Også derfor har det liten hensikt å fortsette denne debatten utover å understreke følgende:

Det er utvilsomt ulemper ved å bruke økonomiske virkemidler som det avgifter er. Dersom avgifter med helse- og ernæringsformål skal vurderes, må det derfor gjøres i en helhetlig sammenheng der også andre virkemidler i folkehelsepolitikken inngår.

Gode resultater også uten avgifter

Forbrukernes raske overgang fra sukkerholdig til sukkerfri brus i Norge, som har skjedd helt uhjulpet av avgifter og som trolig har vært vesentlig for at sukkerinntaket i befolkningen har gått ned, viser at gode resultater kan oppnås uten bruk av avgiftsvirkemiddelet.

Da mat- og drikkeprodusentene tok initiativ til en intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold i 2016, var det både i tråd med den gode norske tradisjonen om at myndigheter og næringslivet samarbeider om å nå viktige samfunnsmål, og i erkjennelsen av hvor komplekse og sammensatte folkehelseutfordringene er.

«Jeg forventer ingen anerkjennelse fra Gerhardsen. Men de bedriftene som arbeider hardt for å oppnå gode resultater gjennom intensjonsavtalen, hadde faktisk fortjent nettopp det.»

Norge hadde hatt avgifter på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer i godt over 90 år da intensjonsavtalen ble inngått.

Det forteller oss minst to ting:

• For det første stoppet ikke avgiftene næringslivet fra å ta et slikt initiativ.
• Og for det andre hadde Norge, til tross for at vi hadde gjort det Gerhardsen påstår at vi «vet virker» gjennom tiår, fortsatt store utfordringer og behov for nye grep i folkehelsepolitikken.

Jeg forventer ingen anerkjennelse fra Gerhardsen for dette initiativet. Men de bedriftene som arbeider hardt for å oppnå gode resultater gjennom intensjonsavtalen, hadde faktisk fortjent nettopp det.