Sunnere med kjøtterstatninger enn kjøtt? Vet ikke, svarer ekspertene

Dette er en av konklusjonene fra Nasjonalt råd for ernæring, som på oppdrag fra Helsedirektoratet 27. september la fram ekspertuttalelsen om vegetar- og vegankost. Uttalelsen besvarer ti spørsmål, og svarene er basert på de nordiske næringsanbefalingene fra 2012 og en grundig gjennomgang av over 200 artikler om temaet. I tillegg har en rekke fagmiljøer gitt innspill. Uttalelsen er revidert hele ti ganger.

Foto

Dette er spørsmålene som besvares i rapporten.

 

Målet er å gi hjelpe dem som ønsker å gå over til et vegetarisk eller vegansk kosthold til å velge matvarer som gir et fullverdig kosthold som sikrer at behovet for alle næringsstoffer blir dekket.

LES MER | Her kan du lese hele ekspertuttalelsen fra Nasjonalt råd for ernæring

Forsiktig med anbefalinger

«Er plantebaserte burgere og pølser sunnere enn burgere og pølser av kjøtt»? lyder et av spørsmålene, og svaret går rett inn i debatten om kjøttets plass i det norske kostholdet.

Det korte svarer er altså at ekspertene ikke vet nok.

Foto

Lars Thore Fadnes har ledet arbeidsgruppen som står bak ekspertuttalelsen.

Lars Thore Fadnes har ledet arbeidsgruppen som står bak ekspertuttalelsen.

 

 

I uttalelsen utdyper arbeidsgruppa bak ekspertrådene svaret:

«Det er imidlertid til dels store forskjeller i næringsinnhold og ernæringsmessig kvalitet mellom kjøtterstatninger og bearbeidete kjøttprodukter. Etterligninger av, eller alternativer til, kjøtt og kjøttprodukter har eksistert i flere hundre år, eksempelvis tofu laget av soya og seitan laget av hvetegluten. Utvalget har blitt stadig bredere og mer mangfoldig de siste årene. Selv om slike produkter kalles «plantebaserte», minner de utseendemessig som regel lite om plantematvarer, men er utformet som pølser, burgere, karbonader, boller og farse eller «deiger». De er typisk basert på isolerte planteproteiner fra soya, hvete eller erter, og ikke hele matvarer. Derfor bidrar de positivt til proteininntaket, mens innholdet av andre næringsstoffer varierer mye. Soyabaserte produkter (slik som «soyakjøtt» – teksturert soyaprotein) kan for eksempel være rike på jern. Noen produkter kan også være tilsatt vitaminer og mineraler. Da de som regel ikke inneholder noen animalske ingredienser, er de uten kolesterol, men fettinnholdet varierer mye. Noen er for eksempel tilsatt kokosfett for å få en kjøttlignende konsistens. Kokosfett er ikke en gunstig fettkilde sammenliknet med andre typer plantefett fordi det har en høy andel av mettede fettsyrer. Soyaprotein har en kolesterolsenkende effekt, som blir forsterket dersom det erstatter matvarer med mye mettet fett. Et høyt inntak av soya er også forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom og noen typer kreft. At dette også gjelder soyabaserte burgere, pølser og lignende, er det imidlertid ikke grunnlag for å si, ettersom disse produktene ofte er tilsatt mye annet.»

LES | Her kan du sammenligne næringsinnholdet bearbeidet kjøtt og plantebaserte erstatninger

Ultrabearbeidet mat

Ekspertuttalelsen peker også på at kjøtterstatningsproduktene på markedet passer inn under betegnelsen «ultrabearbeidet mat», det vil si at de er laget med få eller ingen rene råvarer.

I likhet med de gjeldende nasjonale kostrådene, er anbefalingen et kosthold som hovedsakelig er plantebasert:

«Et høyt inntak av plantebasert mat, inkludert planteproteiner, er generelt sunt og anbefales, men det er omdiskutert om det å spise sterkt bearbeidete produkter tilsatt salt, isolerte proteiner, stivelse og fett, er like gunstig. Kjøttproduktene de er laget for å erstatte, er imidlertid også bearbeidete, og er i seg selv forbundet med økt risiko for visse typer kreft, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske sykdommer. Når vi anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold, mener vi med andre ord fortrinnsvis grønnsaker, frukt, bær, kornvarer og belgvekster i sin naturlige form, eventuelt tilberedt (bløtlagt, malt, kokt, stekt og så videre). Dersom du skal velge mellom ulike bearbeidete produkter, bør du se på næringsinnholdet i de spesifikke produktene, da det er store forskjeller». 

«Kan være å anbefale»

Klare anbefalinger gir altså ikke ekspertene, men de trekker fram «vegetarburgere og lignende som består av mye hele grønnsaker og belgvekster (erter, linser, sopp, rødbeter med mer)».

«Disse kan være å anbefale ettersom de bidrar til et økt inntak av nettopp grønnsaker og belgvekster, som vi bør spise mer av.»

Sunnhet og feilernæring

Håpet du på en klar anbefaling om ja eller nei til et vegansk eller vegetarisk kosthold fra ekspertene? Det får du ikke. Ekspertuttalelsen har mange «både og». Her et eksempel:

«Et vegetarisk eller vegansk kosthold kan settes sammen på mange måter. Et sunt vegetarisk eller vegansk kosthold kan settes sammen av en god kombinasjon av ulike næringsrike plantebaserte matvarer. Dette krever en del kunnskap om kosthold og ernæring. Hvis kostholdet derimot domineres av næringsfattige matvarer med et høyt innhold av sukker og fett, og med lite vitaminer, mineraler og fiber, vil det tvert imot kunne bidra til feilernæring».

Et spørsmål for ble stilt under det direktesendte seminaret var dette:

«Kan et kosthold, hvor kosttilskudd er essensielt for å unngå sykdom, være noe å anbefale fra et nasjonalt organ»?

Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, svarer at spørsmålet er viktig og at direktoratet nå skal ta med seg ekspertuttalelsen inn i sitt videre arbeidet med revisjon av de nasjonale kostrådene.