Direktør Dag Henning Reksnes i Opplysningskontoret for egg og kjøtt (t.v.), direktør Guttorm Rebnes i Opplysningskontoret for frukt og grønt og direktør Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for meieriprodukter. Bildet er fra mars i år.
Arne Kongsnes
I dag avgjøres opplysningskontorenes fremtid
Saken om samlokalisering og utvidet samarbeid mellom de fire opplysningskontorene i landbruket skal etter planen konkluderes i Omsetningsrådets møte i dag. Møtet startet klokka 10. Omsetningsrådet leder Bjørg Tørresdal har innkalt direktørene for de fire opplysningskontorene til en orientering om utfallet sent i ettermiddag.
Opplysningskontorene
De fire omsetningskontorene for norsk landbruk varierer betydelig i størrelse, økonomi og organisering. Alle har som oppgave å drive generisk (nøytral) markedsføring av landbruksproduktene innenfor sitt område.
-
Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK, Matprat): Budsjett 2020: 78,5 millioner kroner. Finansiert av omsetningsavgiften på kjøtt, fjørfekjøtt og egg. Frittstående, men organisert som en avdeling i Nortura SA. Holder til på Økern i Oslo.
-
Opplysningskontoret for brød og korn (OBK): Budsjett 2020: 4,2 millioner kroner. Finansiert av omsetningsavgiften på korn (50 %) og bidrag fra industriene; Møllene (25 %) og bakeindustrien med flere (25 %). OBK er et aksjeselskap eid av Norske Felleskjøp SA, Norkorn, Norgesmøllene AS og Lantmännen Cerealia AS. OBK er samlokalisert med Matprat på Økern i Oslo.
-
Opplysningskontoret for meieriprodukter (OFM): Budsjett 2020: 24,5 millioner kroner. Finansiert av omsetningsavgiften på melk. OFM er aksjeselskap eid av Tine SA (50 %), Q-meieriene (25 %) og Synnøve Finden (25 %). OFM er lokalisert på Enerhaugen i Oslo.
-
Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG): Budsjett 2020: 23,9 millioner kroner. Finansiert over jordbruksavtalen og midler til skolefruktordningen fra Helsedirektoratet. OFG er en stiftelse eid av organisasjoner fra jordbruk og industri. OFG er lokalisert på Langhus i Nordre Follo kommune.
Bjørg Tørresdal er leder i Omsetningsrådet, som mandag vedtok å sette punktum for prosessen om samlokalisering av opplysningskontorene i landbruket. Terje Pedersen / NTB scanpix
Spent på utfallet
Omsetningsrådet er et offentlig organ med en frittstående stilling. Hovedmålet er å få til en effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter til lavest mulig kostnader. Rådets medlemmer representerer staten, bondeorganisasjonene, samvirkebedriftene og ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri. Landbruket og samvirke har flertall.
Innstillingen til dagens møte er ikke offentliggjort.
– Vi er veldig spent på utfallet av dagens møte, sier direktør Guttorm Rebnes i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Han opplyser at et samlet OFG, som er en stiftelse der blant annet Norges Bondelag er inne på eiersiden, står bak OFGs klare ønske om å forbli et uavhengig opplysningskontor, lokalisert for seg selv.
– Vi mener vi er best tjent med å stå alene for å sikre at vi når målene om «fem om dagen» og ivareta den forsterkede satsingen på grøntproduksjon i Norge, sier Rebnes.
Lang prosess
Prosessen om mulig sammenslåing og/eller samlokalisering har røtter tilbake til et vedtak fra næringskomiteen på Stortinget i desember 2017:
«Det forventes at Omsetningsrådet innen rimelig tid foretar en grundig gjennomgang av virkemiddelbruken og gjennomfører nødvendige endringer i bruken av avgiftsmidlene. I den grad endringene ikke anses å være tilstrekkelige, vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon om endringer i omsetningsloven.»
Omsetningsrådet bestemmer sitt eget regelverk, men stortingsflertallet har altså et ris bak speilet.
Også i regjeringserklæringen fra Granavolden 17. januar 2019 er opplysningskontorene berørt: «Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov».
Saken har vært utredet lenge. 20. mai 2019 vedtok Omsetningsrådet: «Omsetningsrådet ber om det startes en prosess hvor fire kontor beholdes, men samlokaliseres og at det settes krav til samarbeid på bestemte områder.»
Det er denne diskusjon som ventelig konkluderes i Omsetningsrådets møte mandag 22. juni.
«Kritikkverdig oppførsel»
12. mai sendte direktør Guttorm Rebnes i Opplysningskontoret for frukt og grønt e-post til leder Bjørg Tørresdal i Omsetningsrådet, med kopi til de tre andre opplysningskontorene. Der ber Rebnes om et hastemøte med Tørresdal:
«Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker med dette å gjøre Omsetningsrådet oppmerksom på kritikkverdig oppførsel fra de øvrige opplysningskontorene i landbruket, utført i prosessen om rapporteringen til Omsetningsrådet; «Vurdering vedrørende samlokalisering av opplysningskontorene».
Og:
«OFG ble i går, 11. mai 2020, kjent med at det er sendt et supplerende innspill, datert 28. januar 2020, til Omsetningsrådet fra de øvrige opplysningskontorene i landbruket; Opplysningskontoret for brød og korn, Opplysningskontoret for meieriprodukter og Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
OFG er overrasket over at de har vurdert det som nødvendig å gå til et slikt skritt, og skuffet over at de valgte å gjøre dette uten åpenhet for oss. Hvorfor de valgte å gjøre det slik, og hvordan de nå vurderer tillitsforholdet i diskusjonene rundt samarbeid er uklart for oss.»
Matindustrien har vært i kontakt med lederne for de andre opplysningskontorene, men alle avviser å kommentere «prosessene internt».
Tørresdal avviste 15. mai kritikken fra OFG: «På møte i Omsetningsrådet 22. juni vil siste rapport fra kontorene bli behandlet sammen med de øvrige, og jeg har et mål om at rådet skal konkludere i saken. Jeg vil innkalle lederne for alle kontorene til en orientering samme dag, etter rådsmøtet».
Smittestengt møte
Matindustrien har bedt om innsyn i innstillingen og om å få følge dagens møte. En halvtime før møtet startet fikk vi dette svaret fra Landbruksdirektoratets seniorrådgiver Hans Peder Hvide Bang:
«Det vil ikke være mulig å avgjøre saken før Omsetningsrådets møte mandag 22.06.2020 kl 10.00.
Når det gjelder ønsket om deltakelse på møtet avslås dette med følgende begrunnelse. Rådet har ingen lovpålagt plikt til å ha møteoffentlighet, men har likevel ønsket å åpne opp for denne muligheten. Omsetningsrådet har, til tross for den vanskelige smittesituasjonen, ønsket å gjennomføre fysiske møter. Møtene må overholdes etter koronareglene, som nevnt. Med de tekniske løsningene vi har i direktoratet kombinert med antallet som skal delta og situasjonen, er streaming ikke mulig. Omsetningsrådet har heller aldri streamet sine møter, og rådet må ha anledning til å diskutere en slik mulig fremtidig løsning for å ta stilling til om dette er ønskelig».