Ingen samlokalisering av opplysningskontorene
Etter en prosess over flere år vedtok Omsetningsrådet mandag enstemmig å sette punktum for prosessen om samlokalisering av de fire opplysningskontorene i landbruket:
– Dagens fysiske struktur for opplysningskontorene består. Jeg orienterte de fire lederne for opplysningskontorene etter at vedtaket var fattet i går, og de var godt fornøyde. Jeg er glad for at et enstemmig råd har fattet vedtak om å øke samarbeidet mellom opplysningskontorene, sier leder Bjørg Tørresdal i Omsetningsrådet til Matindustrien.
Glede over klar konklusjon
Det bekrefter direktør Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for meieriprodukter:
– Det har vært en lang prosess og vi er glade for å ha fått tydelige og gode konklusjoner fra Omsetningsrådet. Omsetningsrådet har stadfestet at arbeidet opplysningskontorene gjør er viktig og effektivt og de støtter opp om felles samarbeidsprosjekter mellom oss, sier hun, og ser frem til å fokusere på kjerneoppgavene:
– Det er å fremme de norske meieriproduktene på vegne av melkebøndene. Dette er en jobb vi gjør med stolthet og glede.
Matprat-direktør Dag Henning Reksnes slutter seg til Berg Hauges kommentarer:
– Godt å få avklart de prosessene som har pågått, viktig å få slått fast at generisk markedsføring virker. Vi ser fram til et godt samarbeid med de andre opplysningskontorene til felles beste for norsk landbruk, sier han.
Katrine Røed Meberg er styreleder i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) og til daglig generalsekretær i Norsk Gartnerforbund.
– Vi er selvfølgelig godt fornøyd med beslutningen og ser frem til å ta tak satsingen på grønt for å få opp forbruket og bidra til vekst i norsk grøntnæring. Vi ser frem til konstruktivt samarbeid med de andre kontorene, samtidig er vi godt fornøyd med at det ikke blir en samlokalisering, sier hun.
Røed Meberg understreker at hele grøntnæringen har støttet OFGs syn om å stå alene.
– I lys av rapporten Grøntsektoren mot 2035 er OFG en viktig aktør som skal bidra til å nå ambisjonene om vekst i forbruk og økt norsk produksjon.
Synliggjøres i budsjettene
Her er det enstemmige vedtaket om nei til samlokalisering:
«Vedrørende punkt 8 i vedtak i sak 67/19 av 20. mai 2019 om samlokalisering og samarbeid, gir Omsetningsrådet sin støtte til kontorenes forslag om samarbeid, og forutsetter at dette synliggjøres i fremtidige budsjetter. Omsetningsrådet avslutter prosessen med samlokalisering av kontorene.»
En av grunnene er at en samlokalisering har «begrenset økonomisk verdi». Opplysningskontorene har selv påpekt at «den største begrensningen for å hente ut ytterligere driftsfordeler ligger i at OEK, med mer enn 50 prosent av de ansatte, er bundet til Norturas administrative systemer».
LES MER | Opplysningskontoret for frukt og grønt vil stå alene
Frivillige bidrag fra industrien
Av innstillingen framgår det at opplysningsvirksomheten skal brukes som et virkemiddel i markedsbalanseringen: «Gjennom arbeidet er det konkludert med at det er et effektivt virkemiddel.»
Finansieringssystemet er i hovedsak opprettholdt, med omsetningsavgiften som den viktigste. For Opplysningskontoret for egg og kjøtt er kostnadene tatt ned gjennom at det er innført en basisfinansiering på 85 prosent av budsjettet. I tillegg kan det gjennomføres kampanjepregede, kortsiktige markedsreguleringsaktiviteter ved behov, men en begrensning på 15 prosent av budsjettet.
Så lenge Omsetningsrådets regelverk ligger til grunn, kan det også tilrettelegges for frivillig delfinansiering fra industrien. Reklamefinansiering er avvist av Omsetningsrådet fordi det kan endre opplysningskontorenes «troverdighet, karakter og rolle».
Utvidet samarbeid
Områdene som nå er blinket ut for et mer omfattende samarbeid mellom opplysningskontorene er:
-
Aktiviteter rettet mot barn/unge
-
Bærekraft relatert til matsvinn
-
Omdømmerelatert arbeid om den norske bonden/landbruket
Mandagens vedtak i Omsetningsrådet er i tråd med anbefalingene fra Landbruksdirektoratet, som ut fra «en helhetsvurdering anbefaler at videre arbeid med samlokalisering avsluttes, men at kravet om samarbeid opprettholdes og forventes synliggjort i fremtidige budsjetter».
Regner saken som avsluttet
Næringskomiteen vedtok i 2017 «at Omsetningsrådet innen rimelig tid foretar en grundig gjennomgang av virkemiddelbruken og gjennomfører nødvendige endringer i bruken av avgiftsmidlene. I den grad endringene ikke anses å være tilstrekkelige, vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon om endringer i omsetningsloven».
Omsetningsrådets leder Bjørg Tørresdal sier til Matindustrien at hun ikke ser noen grunn til at Stortinget vil følge opp saken. Hun mener Omsetningsrådet nå har gjort jobben Stortinget ba om.
Opplysningskontorene
De fire opplysningskontorene for norsk landbruk varierer betydelig i størrelse, økonomi og organisering. Alle har som oppgave å drive generisk (nøytral) markedsføring av landbruksproduktene innenfor sitt område.
- Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK, Matprat): Budsjett 2020: 78,5 millioner kroner. Finansiert av omsetningsavgiften på kjøtt, fjørfekjøtt og egg. Frittstående, men organisert som en avdeling i Nortura SA. Holder til på Økern i Oslo.
- Opplysningskontoret for brød og korn (OBK): Budsjett 2020: 4,2 millioner kroner. Finansiert av omsetningsavgiften på korn (50 %) og bidrag fra industriene; Møllene (25 %) og bakeindustrien med flere (25 %). OBK er et aksjeselskap eid av Norske Felleskjøp SA, Norkorn, Norgesmøllene AS og Lantmännen Cerealia AS. OBK er samlokalisert med Matprat på Økern i Oslo.
- Opplysningskontoret for meieriprodukter (OFM): Budsjett 2020: 24,5 millioner kroner. Finansiert av omsetningsavgiften på melk. OFM er aksjeselskap eid av Tine SA (50 %), Q-meieriene (25 %) og Synnøve Finden (25 %). OFM er lokalisert på Enerhaugen i Oslo.
- Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG): Budsjett 2020: 23,9 millioner kroner. Finansiert over jordbruksavtalen og midler til skolefruktordningen fra Helsedirektoratet. OFG er en stiftelse eid av organisasjoner fra jordbruk og industri. OFG er lokalisert på Langhus i Nordre Follo kommune.