Vi spiser stadig mer grønnsaker og mindre sukker, viser Helsedirektoratets nye rapport om norsk kosthold i 2019.
Lise Åserud | NTB
Mer grønnsaker, mindre sukker
I dag presenterte Helsedirektoratet rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2020, basert på data fra 2019.
– Aldri før har det vel virket som det er lengre siden fjoråret enn det er i år. Når vi neste år skal presentere tallene for 2020 blir det ekstremt spennende å se hvordan pandemien har påvirket kostholdet, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging, la fram 2019-tallene for utviklingen i norsk kosthold for 650 webinardeltakerne torsdag. Foto: Finn Oluf Nyquist |Helsedirektoratet
LES MER | Her er rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2020
Trendene er viktigst
Granlund understreket under dagens presentasjon at det er trendene over tid som er det viktigste, ikke endringene fra år til år – endringene fra 2018 til 2019 er da heller ikke store.
Tallene viser endringene fra 2009 til 2019. Kilde: Helsedirektoratet 
Derfor har Helsedirektoratet også sett nærmere på utviklingen i perioden 2009-2019.
De siste ti årene har forbruket av grønnsaker økt, mens forbruket av frukt og bær har gått ned. Fra 2018 til 2019 har denne trenden blitt forsterket.
– Vi er kjempeglad for økningen i grønnsaksforbruket. Det å spise mye grønnsaker er noe av det beste du kan gjøre for helsa. Men forbruket av frukt og bær bør også øke, og vi er et stykke unna målene for forbruk av både frukt og grønt, sier hun.
24 kilo sukker
Sukkerforbruket er kraftig redusert over tid. Fra 2009–2019 har sukkerforbruket gått ned med 25 prosent, i dag er forbruket 24 kilo per år per person.
Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde 11 energiprosent i 2019. Dette er noe høyere enn anbefalt.
– Det er svært gledelig at vi har blitt liggende på et nivå som er så nær anbefalingen på under 10 energiprosent. Så får vi jobbe litt mer, blant annet med matbransjen, om hvordan vi kan komme oss helt over på riktig side.
Så er det viktig å understreke at grensehandel ikke er med i tallgrunnlaget. Derfor er Granlund også spent på hva tallene vil vise for 2020, et år der pandemien har gjort grensehandelen nærmeste ikke-eksisterende.
LES MER | (+) Virke tar sukkertallene med en klype salt
Historisk brusendring
I 2019 passerte kunstig søtet brus (49 liter per person) for første gang brus med sukker (44 liter).
– Dette er i tråd med utviklingen vi ønsker når du først skal drikke brus, kommenterer Granlund – som understreker at vann altså er Helsedirektoratets klare anbefaling.
Kjøtt og fisk
Forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid. Forbruket er nå lavere enn i 2015, men har forandret seg lite siste år.
I 2019 spiste vi i gjennomsnitt 72 kilo kjøtt og 33 kilo fisk per person.
– Vi spiser for lite fisk, og nasjonale kostholdsundersøkelser viser at barn, unge og voksne spiser mindre fisk og fiskeprodukter enn kjøtt og kjøttprodukter. Denne trenden bør snus. Her har vi alle en jobb å gjøre, sier Granlund.
Mettet fett bekymrer
Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2019. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt på under 10 energiprosent. De viktigste kildene til mettet fett er melk og meieriprodukter og kjøtt og kjøttprodukter.
– Høyt inntak av mettet fett er en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. De fleste vil ha godt av å spise mindre av det mettede fettet og mer av det umettede som man finner iblant annet fisk og sjømat, planteoljer og nøtter, sier Granlund.