– Jeg er gårdbruker i min sjel

5. juni 2014 overtok Bartnes ledervervet i Norges Bondelag etter Nils T. Bjørke. Ingen av de 164 delegatene stemte mot ham, men sju stemte blankt under årsmøtet på Lillehammer.

Jeg alltid likt husdyr, maskiner, jord og kroppsarbeid

Bartnes skulle etter egen plan sluttet i fjor, men en enstemmig valgkomite og kort avstand mellom et koronaforsinket årsmøte i 2020 og jordbruksoppgjøret 2021 overbeviste nordtrønderen om å ta ett år.

Foto

Slik svarer Lars Petter Bartnes på spørsmålene i «Hvis du må velge». 

Ringen sluttes

– Det skjer ikke igjen. Nå gir jeg meg for å bli gårdbruker på ordentlig – og på heltid. Jeg er gårdbruker i min sjel. Jeg alltid likt husdyr, maskiner, jord og kroppsarbeid. Nå blir ringen sluttet, sier han til Matindustrien.

9. og 10. juni er det årsmøte i urbane Lillestrøm. Da blir det farvel til selve grunnfjellet i norsk matproduksjon, de rundt 62.000 bondelagsmedlemmene spredt på over 500 lokallag Norge rundt.

Så bærer det hjem til familiegården Ner-Bartnes i Steinkjer, som han overtok 1. januar i EU–året 1994.

– Å kjøpe gården og satse som bonde det året Norge skulle avgjøre sitt forhold til EU, er den tøffeste avgjørelsen jeg har tatt.

På hjemmebane er det nok å gjøre med 43 melkekyr, oksekalver som fôres fram til slakt og 550-600 mål korn i samdrift med nabobonden Åsbjørn Holien i Solsiden samdrift SA, i tillegg til produksjon av 120.000 kyllinger årlig på egen gård og skogsdriften.

Uåret 2018

Hva sitter igjen etter sju år på toppen av Bondelaget? Mye, men når vi ber Bartnes velge en sak, kommer svaret raskt: Tørkesommeren 2018, det verste uåret etter krigen, blant annet med halvert kornavling.

– En heftig runde med økonomi og kontakt med fortvilte medlemmer i en ekstrem situasjon sitter fortsatt i. Her var det viktig å stille opp for å gjøre en forskjell, sier Bartnes.

Han nevner gjerne en til: Stortingets vedtak tidligere i år om å gjøre noe med maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen.

– Det har vært en ørkenvandring i 15 år, nå har endelig Stortinget vedtatt det som framstår som et taktskifte. Nå må regjeringen sørge for å levere på konkrete tiltak som kan begrense kjedemakten, sier han.

Det er ikke bare makten som irriterer med dagligvarebransjen. Framveksten av kjedenes egne merkevarer (EMV) og dårlig merking av for eksempel varenes opprinnelsesland, står også på lista. Salmonellafunnene i importert storfe- og svinekjøtt fra Tyskland i mars er også en vekker for mattryggheten.

– Mattrygghet er viktig, her burde kjedene ha kommet lenger.

Statsråder går, Bartnes består

Han har ledet Bondelaget under fire landbruksministre, alle med Erna Solberg som regjeringssjef: Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug (2013-15), Jon Georg Dale (2015-18), Bård Hoksrud (2018-19) og siden 2019 KrFs Olaug Bollestad.

– Til tross for stor uenighet om politikken, er det mulig å utvikle et godt samarbeid – her har jeg lyktes godt, sier Bartnes, som blant annet viser til samarbeidet med Jon Georg Dale om ekstrabevilgninger til bøndene etter tørkesommeren i 2018.

– Min erfaring er at det er viktig hvem som er landbruksminister, men det avgjørende er regjeringsplattformen. Bollestad har strukket seg så langt som mulig i vår retning, men har også fått mange krevende saker å håndtere. Hun har vært flink til å skape oppmerksomhet rundt landbruk og matproduksjon, roser Bartnes.

Inntektsutviklingen svir

Denne uka strandet jordbruksoppgjøret, og nå er det Stortinget som skal sette to streker under svaret på hva bøndene skal få i lønnsvekst dette året.

Bondens inntektsutvikling, særlig sammenlignet med andre grupper i samfunnet, er en vanskelig sak:

– Jeg skulle gjerne sett at vi klarte å løfte inntektene mer. Det fortjener hardtarbeidende bønder som leverer godt på kvalitetsprodukter til glede for norsk matindustri.

Merker selv omstillingen

– Hvor står norsk landbruk om ti år?

– Den norske bonden vil fortsatt være i stand til å dekke markedets behov, men det vil være lengre mellom gårdsbrukene og bøndene. Den heftige teknologiske utviklingen med automatisering og robotisering vil forsterkes.

– Og du?

– Da står jeg forhåpentligvis midt i et generasjonsskifte på gården, der jeg fortsatt skal arbeide og kanskje ha noen andre oppdrag ved siden av.

Samvirketilhengeren Bartnes står selv midt oppi omstillingen, der både Nortura og Tine utfordres av konkurrende aktører etter liberaliseringen av landbruksmarkedet i 2014.

Nasjonal overproduksjon av kylling har ført til at han er «bortlånt» fra Nortura til Norsk Kylling, eid av dagligvaregiganten Rema. Dit leverer han og kona, sivilagronomen Randi Holien Bartnes, årlig 120.000 hubbardkyllinger.

– Et godt eksempel på hvordan kapasiteten kan utnyttes mellom markedsaktørene, sier Bartnes selv.

Taus om etterfølgeren

– Hvem ønsker du som din etterfølger?

Bartnes ler:

– Jeg tar ikke en Siv Jensen på den!

– Forventer du maktkamp om å overta?

Svaret understreker at han faktisk skal slutte fullt og helt:

– Der er jeg den heldig vinner av uvitenheten.

Kona sørger for favorittmaten

Godt mørnet indrefilet – skutt, tilberedt og servert av kona ­Randi – er favorittmåltidet til Lars Petter Bartnes.

Bartnes ble ingen stjerne på skytebanen i Forsvaret, men han fikk to år som instruktør i sprengning på Forsvarets befalsskole. I familien er det kona som står for jakta, i egen skog der det er bra med elg og storfugl, og «altfor mye hjort».

Indrefileten fra denne karen står øverst på favorittmenyen til Lars Petter Bartnes.

Foto

Ondrej Prosicky | iStock

 

Slik svarer den avtroppende bondelagslederen på våre faste spørsmål om mat og matindustri.

– Hva er matindustriens største utfordring i dag?

– Dagligvarekjedenes voldsomme utrulling av egne merkevarer. Det skaper økt importpress og presser produsentenes marginer.

– Hva mener du matindustrien i Norge er best på i verden i dag?

– Kvalitet i alle ledd, respekten for rene, gode råvarer og en unik tilstedeværelse Norge rundt.

– Hva er ditt personlige bidrag for å løse klimautfordringene?

– Jeg har lagt om fra fossil energi til flisfyring på gården. Det sparer meg for 30.000-35.000 liter diesel årlig. Nå har vi også bestemt oss for å investere i solcelleanlegg på gården, det skal bygges i år. Jeg kjører også veldig lite bil, svarer Bartnes, som ikke akkurat er veldig bilinteressert – en tenkepause må til før han kommer på bilnavnet; «en pent brukt Ford kassebil».

– Hva slags forhold har du til vegetar- og veganmat?

– Distansen er stor, jeg holder meg heller til et tradisjonelt og godt sammensatt kosthold med vekt på bærekraftige norske proteiner og grønnsaker. Vegetar- og veganmat er mindre bærekraftig.

– Hvor handler du dagligvarene dine?

– Jeg har to mil til nærmeste dagligvarebutikk på Steinkjer, der alle kjedene er rikt representert – uten at jeg har noen spesiell favoritt.  

– Hva er det beste du vet?

– Det må være når kona lager middag med en godt mørnet indrefilet av elg med gode, lett varmebehandlede grønnsaker – og gjerne en god rødvin til.

– Hva har du alltid i kjøleskapet?

– Agurk og Gildes salami, Jarlsberg er uunnværlig. Så har jeg alltid en mugge melk fra egen produksjon stående, en herlig leskedrikk! Jeg har et nært forhold til egg, både som grunnkost og nødkost i hverdagen.

– Hva er ditt forhold til ferdigmat?

– Det spiser jeg svært, svært sjelden. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg blir passa godt på i matveien både hjemme og i Bondelaget.

– Hvordan har matvanene dine endret seg?

– Det er et mye større innslag av grønnsaker i kostholdet mitt i dag. Oliven spiste jeg ikke før, men i dag er den blitt en god ingrediens for meg. Tradisjonsrik landbruksmat – for eksempel blodpudding – spiser jeg fortsatt med glede, men den står sjeldnere på menyen enn da jeg vokste opp.

NB! Intervjuet er foretatt i forkant av årets jordbruksoppgjør og stod på trykk i siste papirutgave av Matindustrien.