Mangler ernæringsstatus på hver tredje eldre

Helt presist manglet det i 2020 rapportering om ernæringsmessig oppfølging av 32,4 prosent av de eldre over 67 år med langtidsopphold på institusjon. Tallene for 2020 kommer fram i «Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikator for ernæringsoppfølging av sykehjemsbeboere».  

Her er noen tall basert på kommunene som faktisk har rapportert:

• 45,0 prosent av beboere på sykehjem ble vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 månedene, ned fra 47,8 prosent i 2019

• På landsnivå er ernæringsstatus ikke kartlagt for hver femte (20,1 %) eldre.

• Blant dem som er kartlagt har nesten halvparten (44,4 %) risiko for undernæring. To av tre (68,3 %) av disse har fått utarbeidet ernæringsplan.

Underernært? Vet ikke

Den nasjonale indikatoren bruker uttrykket «risiko for undernæring», mer presist heter det «underernærte eller i ernæringsmessig risiko for underernæring».

– Det skilles ikke på disse to gruppene. Vi vet ikke spesifikt hvor mange av dem som faktisk er underernært, sier Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver i divisjon for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

Ernæringskartleggingen for den enkelte vil derimot vise om de faktisk er underernært, men dette er ikke end el av rapporteringen.

Tolk med forsiktighet

En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles.

– Tallene må tolkes med forsiktighet. Vi ser at det er nokså store variasjoner mellom ulike kommuner og fylker, sier Smedshaug Berge, som peker på flere årsaker.

• Kommuner som kommer dårlig ut, kan jobbe godt, men det er en betydelig underrapportering eller dokumentasjon som ikke er  registrert i nasjonale systemer

• Manglende data og rapportering kan også skyldes kommunesammenslåinger eller registeringen er gjennomført i den elektroniske pasientjournalen (EPJ)

• Kommunene bruker forskjellige verktøy for å fange opp risiko, men tallene kan også være uttrykk for reelle kvalitetsforskjeller

Oslo skiller seg ut positivt

Underernæring blant eldre på Oslos sykehjem Oslo har vært mye framme i mediebildet over mange år. Der viser 2020-tallene at seks av ti (60,6 %) underernært eller i risikosonen for å bli det.

Samtidig scorer Oslo høyt på rapportering: 74,4 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 månedene. I Vestland var andelen 34,3 prosent.

Oslo mangler rapportering på 16 prosent av sykehjemsbeboerne, i særklasse best av de norske fylkene. Dårligst står det til i Vestland, her mangler det rapportering for 44,5 prosent.

– Oslo skiller seg ut positivt på den måten at det er en høyere andel som blir vurdert enn andre fylker. Det kan blant annet skyldes at Oslo har hatt fokus på systematikk på dette over flere år, gjennom utvikling av ernæringsstrategi og lokale handlingsplaner for mat, måltider og ernæringsoppfølging i bydelene, forklarer Smedshaug Berge.

Oslo fanger opp relativt sett flere i risiko enn andre fylker i landet.

– En av årsakene kan være at verktøyet som brukes, fanger opp flere i risikosonen. Mange bydeler i Oslo bruker et verktøy som fanger opp flere i risiko (MNA). Dette verktøyet fanger også opp personer med alvorlig demens.  

Lovpålagt krav

Helsedirektoratet levner ingen tvil om at rapportering av ernæringsstatus er lovpålagt. Likevel bryter en rekke kommuner regelverket.

– De nasjonale retningslinjene for å forebygge og behandle underernæring ligger til grunn for kravet, sier Smedshaug Berge.

Kommunenes kontaktpersoner følges opp av Helsedirektoratet med veiledere, e-læring, to-fire årlige nyhetsbrev og ellers dialog om rapportering per telefon og e-post. Kommunene har også et digitalt varslingssystem som forteller hva som er rapportert.

Her kan alle være underernært

Dette er de tolv norske kommunene, der tallene viser at samtlige av de kartlagte sykehjemsbeboerne som også har fått utarbeidet personlig ernæringsplan – 100 % – er underernærte eller i risikosonen for å bli det:

• Eidskog, Innlandet

• Fjord, Møre og Romsdal

• Krødsherad, Viken

• Melhus, Trøndelag

• Nord-Fron, Innlandet

• Notodden, Vestfold og Telemark

• Øygarden, Vestland

• Skjervøy, Troms og Finnmark

• Sør-Odal, Innlandet

• Vestre Slidre, Innlandet

• Vågan, Nordland

Kristiansand best

Nesten 90 kommuner har ikke rapportert.

Best blant kommunene som har rapportert, er Kristiansand – nå Norges sjette største kommune i folketall. Der er hver fjerde (26,4 %) sykehjemsbeboer med kartlagt status og personlig ernæringsplan underernært eller i risikosonen.

De største kommunene

Her er tilsvarende status for underernæring i våre mest befolkningsrike kommuner:

• Bergen 85,8 prosent

• Oslo 78,5

• Stavanger 75,8

• Bærum 67,7

• Trondheim 59,1

MATINDUSTRIEN MENER: Vi trenger matgledekorps i hele Norge