Nå setter folk pris på produsenten

Mange har varslet en krevende grøntsesong, særlig på grunn av pandemiutfordringen med å skaffe nok sesongarbeidere.

– Gårdsbutikken gjør at vi må ha mangfoldet, bredden og utvalget. Vi har 100 ulike typer grønnsaker og urter i produksjon, forteller Skarstad.

Blomkål og potet

Hun eier Skarstad Gartneri & Gårdsmarked i Østre Solørveg rett utenfor Kongsvinger. Gård og utsalg driver hun sammen med foreldrene Grete og Lars og søsteren Linda.

Foto

Innovator-potetene som skal bli MacFries, lagres delvis til september–oktober og delvis til mai–juni før de kjøres til Findus i Tønsberg. Foto: Georg Mathisen

 

– I butikken har vi alle typer salater, krydderurter og sånn. Så leverer vi buntegulrot, blomkål, tomat og agurk til Bama. Vi leverer 1500 tonn Innovator poteter til Findus – de går til McDonald’s. Så dyrker vi 250 tonn blomkål til Findus og 250 tonn gulrot til Mjøsgrønt, som også er en del av Bama-systemet, ramser hun opp.

Blomkålen havner i de dypfryste grønnsakblandingene som Findus produserer.

God kombinasjon

Gårdsbutikken har vært på Skarstad siden midten av 1970-tallet.

– Farfar kom hit fra grønnsakbygda Lier. Det var naturlig for ham å begynne å dyrke grønnsaker her. Han og farmor og pappa dro på torvet og solgte grønnsaker. Så begynte folk å komme opp her dagen før torvdagen i stedet, fordi grønnsakene var enda ferskere. Da ble det gårdsbutikk på Skarstad, forteller dagens eier.

Foto

Gårdsbutikken står for halve omsetningen på Skarstad Gartneri & Gårdsmarked. Foto: Georg Mathisen

 

Bama har også vært med lenge, og så har industrien kommet til senere. Kombinasjonen er gull verdt for gården ved Glomma:

– Det å ha de større beina å stå på, med industri og dagligvareproduksjon, gir meg frihet i gårdsbutikken. I 2019 bygde vi ut med produksjonskjøkken og gårdskafé. Det ble en investering som ikke hadde vært så lett å ta uten dem. Mangfoldet og allsidigheten gjør at vi har frihet til å ta litt sjanser, konstaterer Skarstad.

Gårdsbutikken står for omtrent halve omsetningen.

Norske turister

Hun var veldig spent før 2020-sesongen og ble tatt på senga over hvordan det dro i vei med turister på norgesferie. Året førte til at flere ble mer oppmerksomme på hva norsk kultur og matproduksjon betyr og hvilke tilbud som finnes i landet.

– Man må ikke til utlandet for å oppleve ting. Du finner perler i Norge. Butikker, matvarer – du må ikke til Italia for å få god skinke, sier hun.

Spent på arbeidsfolk

Vanskeligere er det med «gutta hennes» – sesongarbeiderne, både de som er med hele sommersesongen og de som kommer til innhøstingen. Hun har sju faste hele sommeren. Én har flyttet til Norge og tre kom på plass tidlig. Hva som skjer med de tre siste når hun trenger dem senere i juni, og med innhøstingsgjengen, det vet hun ikke ennå.

LES MER | Betinget glede over innreiselettelsene

– Jeg trenger 13 totalt i år på innhøsting. I høstmånedene er vi 25 til 28 på lønningslista. Om vinteren er vi fire, forteller hun.

Smittevernrutinene følger veilederen fra Mattilsynet for frukt- og grøntproduksjon. De tre godkjente karanteneboligene er fylt opp nå, så neste gang blir det brakkerigger eller karantenehotell.

Norsk oppmerksomhet

Likevel: I disse tider er det ekstra godt å drive matproduksjon.

– Det har føltes som en trygg arbeidsoppgave de siste årene. Nå føler jeg at nordmenn generelt er blitt mer opptatt av matproduksjon og flinkere til å verdsette den. Jeg håper at det holder seg når grensen åpner igjen og verden kommer litt tilbake til det den var før – at nordmenn husker på hvilken verdi det ligger i det norske landbruket. Vi trengte å få en liten vekker på hva vi kan produsere i Norge og hvor det blir av ressursene våre, mener Anette Skarstad.

Hun roser Findus for å være opptatt av norsk produksjon og norske råvarer. Der har hun sikre og klare leveringsavtaler. McDonald’s er også klare på å markedsføre de norske råvarene – hun har vært med på reklamefilm med potetene sine.

Flomutsatt

Hos Bama, derimot, er alt mer usikkert.

– Der er det bare en plan, og den er ikke verdt papiret den er skrevet på. Det er ikke sagt at de kommer til å følge den planen. Men som oftest gjør de det, sier hun.

Så er produksjonen veldig avhengig av vind og vær. Skarstad ligger så tett ved Glomma at flommen i 1995 gikk et godt stykke opp på låveveggen. Hun er nødt til å planlegge hva som plantes hvor, ut fra hvordan det ser ut med tanke på flom.

Skarstad kjører inn en del poteter til MacFries-linjen til Findus i Tønsberg i september og oktober, men lagrer det meste til mai-juni neste år. Blomkålen skjæres og kjøres til produksjon i Larvik i august og begynnelsen av september.

– Vinterhalvåret bør alle bruke frosne grønnsakblandinger med norske grønnsaker fremfor «ferske» grønnsaker fra andre land. De har mye høyere innhold av næringsstoffer! reklamerer Anette Skarstad.