Høyesterett: Manglende gjerde kan regnes som medvirkning til skade fra beitende dyr

Tre kuer og tre kalver fra en gård i Sande kom i 2017 inn på et område hvor det ble produsert ferdigplen. Dyrene ødela plenen med tråkk.

Gårdbrukeren var erstatningsansvarlig etter beiteloven for plenprodusentens økonomiske tap.

Spørsmålet var imidlertid om erstatningen kan falle bort, eller settes ned, fordi området med plen ikke var gjerdet inn. Saken reiste også spørsmål om skadeserstatningsloven § 5-2 om lemping kan supplere beitelovens erstatningsregler.

Kan være medvirkning 

Høyesterett har kommet til at unnlatt gjerdehold kan være medvirkning «på annan måte» etter beiteloven § 7 andre ledd, selv om det ikke foreligger plikt til å holde gjerde. 

Hvor aktsom en skadelidt må være, beror generelt særlig på hvor synbar, nærliggende og betydelig risikoen for skade er. Den konkrete eiendommens sårbarhet for skade fra beitende dyr er et moment av betydning, mener Høyesterett.

Avveining

Ved vurderingen av hvor store kostnader og investeringer som kan kreves av skadelidte, kan det etter omstendighetene legges vekt på at skadelidte ikke hadde gjerdeplikt. Dessuten må kravene til den skadelidte avveies mot husdyreiers plikter til å passe på dyrene sine. Også andre lokale forhold kan være relevante, heter det i den ferske domsavsigelsen.

 Høyesterett kom videre fram til at den såkalte lempingsregelen i skadeserstatningsloven § 5-2 gjelder ved erstatningsansvar etter beiteloven. 

Opphever dommen 

Lagmannsretten hadde uriktig kommet til at et vilkår for medvirkningsansvar er at skadelidte har gjerdeplikt. Lagmannsrettens dom blir derfor opphevet så langt den gjelder medvirkning og lemping. Lagmannsretten må nå behandle erstatningsspørsmålet på nytt.

Dommen er altså den første høyesterettsdommen som gjelder skadelidtes medvirkning etter beiteloven, og avklarer innholdet av medvirkningsalternativet «på annan måte» i denne lovens § 7 andre ledd, skriver Høyesterett.

• Her finner du avgjørelsen.