SV vil ha mindre sentralisering, mindre fôrimport og et mer selvforsynt jordbruk. Partiet nådde ikke fram med noen av sine krav, men endte likevel opp med å stemme for jordbruksoppgjøret. Arkivfoto: Foto: Berit Roald / NTB
Bare Frp stemte mot jordbruksoppgjøret
Flertallet på Stortinget sa ja til et rekordoppgjør for jordbruket. SV stemte for, selv om de ikke fikk gjennomslag for noen av sine forslag om endringer.
Avtalen mellom bondeorganisasjonene og staten ble forseglet da Stortinget stemte over den onsdag. Det er tidenes dyreste oppgjør, med en prislapp på 10,9 milliarder kroner.
Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte mot, fordi oppgjøret vil gi økte matvarepriser.
Da saken ble behandlet i næringskomiteen i starten av juni, raslet SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes med sablene. Han krevde endringer i oppgjøret og ville forhandle med regjeringspartiene.
– Avtalen var altfor svak på selvforsyning. Den la opp til økt import av fôr. Den var altfor svak på å stoppe sentraliseringen av jordbruket, sier Fylkesnes til NTB.
Ville ha «ny kurs»
Han sier partiet la på bordet en rekke forslag for «å sette en ny kurs for jordbruket».
– De avviste alle våre forslag, konstaterer Fylkesnes.
Likevel stemte altså SV for avtalen onsdag.
– Hadde det vært aktuelt å stemme mot?
– Ikke i år. Situasjonen i norsk jordbruk var såpass alvorlig at en avtale må vi ha. Men det er en kraftig advarsel til regjeringen om at skal de ha flertall for jordbrukspolitikken, må de sette en ny kurs for jordbruket, med selvforsyning i høysetet.
Selv uten støtte fra SV hadde regjeringen fått flertall for avtalen i Stortinget, ettersom både KrF og Venstre tidlig gjorde det klart at de ville støtte den. Fylkesnes lover imidlertid at SV kommer til å følge opp.
– Vi kommer til å bruke hver korsvei for å få jordbrukspolitikken på rett kjøl, sier han.
Økte kostnader
Mange av SVs forslag fikk støtte fra MDG, Rødt og Venstre. Men det var ikke nok til å gi flertall for endringer i avtalen, og både SV og de andre partiene endte opp med å støtte oppgjøret.
En stor del av pengene bøndene får gjennom avtalen, vil gå til å dekke økte kostnader til strøm, drivstoff, gjødsel og andre såkalte innsatsfaktorer. I tillegg skal bøndene få 40.000 kroner mer i inntekter enn lønnsveksten andre grupper får, for å ta igjen noe av inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper.
(©NTB)