Økt kamp om jordbruksarealene: hvor skal maten produseres?

­Skal vi bygge boliger, veier og vindparker på dyrket jord og beiter? Hvis ja – hvor skal vi produsere mat til stadig flere nordmenn?

Det er noen av spørsmålene som diskuteres, og forhåpentligvis besvares, under Landbruksdirektoratets digitale kunnskapskonferanse 9. mars. «Kampen om arealene» er bare ett av en rekke matnyttige temaer som tas opp under gratis-konferansen. 

• Her finner du programmet til kunnskapskonferansen.

420.000 dekar dyrkbar mark borte

Når et areal tas i bruk til nye formål, kalles det omdisponering. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det har skjedd store endringer i måten vi bruker landet vårt, særlig i de siste årene.

Siden 2005 er 420.000 dekar jordbruksareal blitt omdisponert, noe som tilsvarer arealet til 13.818 fotballbaner.

Skog og beiter dyrkes opp

Fra 2005 til i dag har Norges befolkning vokst med 17 prosent. Områder for bygging av boliger står for én tredjedel av omdisponeringene av matjord. Det betyr at jordbruksarealet per nordmann har gått ned.

Samtidig som jordbruksareal omdisponeres til andre formål, dyrkes det opp nytt areal, ofte skog eller beiter. Dette kan utløse nye konflikter om hvordan ulike arealer skal brukes i årene fremover.

Kun 3 prosent dyrket mark i Norge

I Norge er bare 3 prosent av landet dyrket, og vi er kun 44 prosent selvforsynt med mat, skriver Landbruksdirektoratet i en pressemelding. Likevel bygger vi boliger, veier og industri på god matjord.

Skogen får en stadig viktigere rolle i opptak av klimagassen CO₂.

Samtidig skal viktige natur- og friluftsområder vernes, poengterer direktoratet. Det grønne skiftet krever dessuten mer plass til vindkraftanlegg, jernbane og kraftlinjer.

Dette betyr at store områder vil bli brukt på annet vis i årene fremover, og det kan bli flere konflikter om bruk av arealene. Utviklingen fra 2005 til i dag viser allerede flere endringer, understreker Landbruksdirektoratet.

• Les også: Ber om innspill til jordvernstrategi