Fokus på renhold gir gevinst
– Husk å skrive dere inn i protokollen, sier Heidi Lund, styreleder i Åkeberg-Skoglunn.
Den tradisjonsrike kjøttbedriften Åkeberg-Skoglunn har flyttet inn i nye, større lokaler og satser på vekst. Da er fokus på hygienekrav viktig, forteller Lund og viser oss inn i bedriftens lokaler.
Aquatic Consept Group, som gjennom firmaet Aco Kjemi AS leverer vaske- og desinfeksjonsmidler til Åkeberg-Skoglunn.
GODT SAMARBEID: – Vi skal ha trygg mat ut til kundene, ellers kan fallhøyden være stor, sier Heidi Lund i Åkeberg-Skoglunn. Her sammen med Stein Nikolaisen i Aquatic Consept Group, som har bistått bedriften med kjemiprodukter, samt råd og veiledning omkring næringsmiddelrenhold. (Foto: Synnøve Prytz Berset)
Rutiner og holdninger
Næringsmiddelhygiene handler om rutiner, kultur og holdninger til grunnforutsetninger som: reine sko, personlig hygiene, produksjonshygiene med mer.
– Det handler om holdninger og kunnskap. Fokus på god produksjonshygiene gjennom dagene, samt en god vask etter produksjonen. Dette gjøres gjerne med bøtte, kost og skrubb, som er noen av de viktigste redskapene vi har. Ofte må man utfordre overflatene litt ekstra og gå litt nærmere for å få det ordentlig rent, forklarer han.
Kvaliteten er først og fremst ansvaret til produksjonsformann og daglig leder av bedriften. Kvaliteten er altså en holdning og kultur, ikke en avdeling, understreker Nikolaisen.
– Vaskingen på slutten av en dag er kritisk for produksjonen neste dag. Dere blir målt på hvor mye den produserer, men kunden måler dere på hvor bra kvaliteten er, sier han til de ansatte i bedriftens produksjonsavdeling, og legger til at du ikke får de store kontraktene før du kan dokumentere kvalitet.
Stor investering
Bedriften har nå investert 8–9 millioner for å komme opp på et positivt mattrygghetsnivå. – Dette gjør vi både for å tilfredsstille myndighets- og kundekrav på en god måte, hvis ikke skades bedriftens varemerker, sier Lund, og legger til: – Gjør man grunnforutsetningene riktig fra starten av så sparer man senere. I oppgraderingen startet de med høyrisikoområdene. Produksjonen og de ansatte prioriteres først, og ledernes kontorer pusses opp helt til slutt. – I høyrisikosonen er man i direkte kontakt med produktene, da må det være superrent, sier Lund.Startet i 1975
Hygienefokuset har endret seg en del siden familiebedriften startet opp i Schweigaardsgaten i 1975. På den tiden sjekket Mattilsynet kun om det var varmt vann, forteller Tore Lund, som grunnla den lille kjøttbedriften. På 2000-tallet begynte oppmerksomheten på mattrygghet å komme for fullt, og i 2009 kom matloven som virkelig endret tingenes tilstand. De store produsentene begynte først, og etter hvert ble reglementet implementert også i mindre produksjoner. – Nå er det slusing inne i fabrikken, for høyrisikosoner- og ikke risikosoner og så videre, forklarer styrelederen. Siden oppstarten har Åkeberg-Skoglunn, ikke minst ved å vektlegge mattrygghet, vokst jevnt og trutt i både i forhold til størrelse og anseelse. Hele veggen ved resepsjonen er dekket med priser, noe de aldri kunne ha oppnådd uten å ha et sterkt hygienefokus, påpeker Stein Nikolaisen i
Saken fortsetter under annonsen
Kurser de ansatte
I en rekke år har han også kurset og veiledet Åkeberg-Skoglunns ansatte innen hygiene og er imponert over hygienenivået bedriften har oppnådd i spranget fra liten til større bedrift. – Her jobber de bra med de små tingene, sier han. Når det gjelder mattrygghet må man ta hensyn til både myndighetskrav, kundekrav og forbrukerkrav. Ifølge Nikolaisen er utfordringen til kjøttbransjen marginer i forhold til å jobbe med alle de riktige tingene. – Spørsmålet er hvordan de får dekket inn kostnadene, sier Nikolaisen.
Saken fortsetter under annonsen