Vivian Voong angrer ikke på yrkesvalget sitt. Hun valgte utdanning som konditor og senere kokk. Her lager hun mat på den norske restauranten under den internasjonale messen Grüne Woche i Berlin. Foto: Hermann Möhring
Vivian var skolelei – ble konditor og kokk
Vivian jobber hos Furset Catering i Oslo som sto for matlagingen i den norske restauranten under den internasjonale mat- og reiselivsmessen «Grüne Woche» i Berlin i slutten av januar.
Som Mat og marked har skrevet flere ganger tidligere, har mat- og måltidsbransjen slitt over lengre tid med å rekruttere nok fagarbeidere. Dette skjer samtidig som søkertallene til restaurant- og matfag i videregående skole har gått jevnt nedover de siste 20 årene.
Dårlig rykte?
29-åringen er klar over at det er vanskelig å få ungdommer og unge voksne til å interessere seg for mat- og restaurantfag, særlig fordi bransjen har rykte på seg at den tilbyr dårlige lønns- og arbeidsvilkår.
Det er én av tingene bransjen bør ta tak i hvis den ønsker å rekruttere sårt etterspurt arbeidskraft, sa hun i samtale med Mat og marked under messen i den tyske hovedstaden.
Rekruttering til mat- og måltidsbransjen var blant annet tema for næringslivskommisjonen som fulgte landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til Berlin. Og er det igjen under den norske messen Umami Arena på Lillestrøm denne uken.
Utdanning med lite skole
Vivian selv trives godt hos Furset Catering, understreker Oslo-kvinnen.
Hennes yrkesvei inn i mat- og måltidsbransjen ble først og fremst styrt av at hun var lei alt som het skole og lekser, og ikke at hun var så glad i å lage mat. I alle fall ikke i 2011.
– Jeg var først og fremst opptatt av å finne en utdanning med lite skoletid, innrømmer hun.
Og da falt valget etter hvert på en utdanning innen restaurant- og matfagene, med to år skole og praksis – med ikke altfor mange lekser.
I 2011 begynte hun på sin første fagutdanning som konditor – som lærling hos Furset Catering. Hennes arbeidsplass i store deler av utdanningen var Den Norske Opera & Ballett.
To svennebrev
Det skulle vise seg at kakene ble tingen for henne etter hvert. Og hun er dyktig som konditor, sier kollegene om henne. Hun tok svennebrev som konditor i 2013 og jobbet i Furset Catering fram til 2015/16 da hun flyttet til Kristiansand.
Hun ønsket forandring og fikk den på Sørlandet hvor hun arbeidet som både konditor og ekstrahjelp som kokk. Da hun jobbet på restauranten Bønder i byen, hvor det ble laget mange retter av lokale produkter, oppfordret kjøkkensjefen henne til å ta atter en utdanning, nemlig som kokk.
Han så tidlig at Vivian allerede kunne veldig mye fra før. Så da ble det utdanning innen mat igjen, og svennebrev nummer to.
Regelmessig arbeidstid
Nå er hun tilbake i hovedstaden, hos sin første arbeidsgiver – Furset Catering. Her jobber hun både som konditor og kokk, har regelmessig arbeidstid, kan planlegge sin fritid og trives med jobb og kolleger.
– Hva blir det neste, Vivian, egen restaurant?
– Nei da, jeg drømmer ikke om noe eget. Jeg vil ikke være sjef, jeg liker best å jobbe i bakgrunnen, sier hun til Mat og marked.
– Vil du anbefale andre å søke utdanning og jobb i mat- og måltidsbransjen?
– Det er riktignok en tung jobb, og du blir ikke rik av den, men jobben er lærerik og gir mange morsomme muligheter, som denne messen i Berlin, svarer 29-åringen.
Hvis du brenner for yrket og liker å lage mat, så er dette en fin mulighet, synes Vivian Voong.
– Og så er det lett å få seg jobb overalt, legger hun til.
2,5 millioner til kampanje
Imens jobber både bransjen og regjeringen videre med å øke rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen.
I 2021 ble det bevilget 2 millioner kroner over revidert nasjonalbudsjett til en kampanje. NHO Mat og Drikke har, sammen med flere arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, skoler og ulike bransjeorganisasjoner, jobbet for å snu trenden gjennom rekrutteringskampanjen og konseptet «Smak deg frem».
Med på laget er blant annet NHO Reiseliv, NHO Service og Handel, Virke, Fellesforbundet, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Norske Kokkers Landsforening (NKL), Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Trøndelag fylkeskommune.
Ny evaluering i september
For at dette arbeidet kan fortsette, varslet Sandra Borch i Berlin at regjeringen kommer til å bevilge ytterligere 500.000 kroner til kampanjen. Det legges også opp til en ny samling hvor rekrutteringsarbeidet til mat- og måltidsbransjen skal diskuteres videre, lovet hun.
Fakta og anbefalinger om rekruttering
- Mat- og måltidsbransjen representerer i dag mer enn 200.000 sysselsatte over hele landet, og har potensial for stor vekst i årene fremover, heter det i rapporten «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon» fra februar 2021.
- Bransjen står overfor et økende kompetansebehov. På samme tid er rekrutteringen til restaurant- og matfag preget av stadig synkende søkertall. Elevens bosted eller lokale tilbud skal ikke påvirke muligheten for å velge denne karriereveien.
- For å vise frem mulighetene i bransjen, mener utvalget at det er behov for en femårig nasjonal og landsdekkende rekrutteringskampanje.
- Ifølge Rådgivende utvalg for rekruttering til mat- og måltidsbransjen, som har laget rapporten, er det fem samfunnsaktører som er viktige for økt rekruttering til mat- og måltidsbransjen: den enkelte skole, fylkeskommune, opplæringskontorene, den enkelte bedrift og Nav. De ulike aktørene er ansvarlige på ulike nivåer og tidspunkt, men det er viktig at de samarbeider og er godt koordinerte.
- Utvalget anbefaler at opplæringskontorene må få en tydeligere plass i opplæringen og at det forankres i ny opplæringslov.
- Utvalget mener at anbefalinger som læreplassgaranti, regionale samlinger for restaurant- og matfag og digitale undervisningsplattformer er tiltak som kan bidra til at utdanningstilbudene svarer på det kompetansebehovet som de ulike delene av bransjen etterspør.
- Det ser ut til å være en utbredt oppfatning at mat- og måltidsbransjen har dårlige lønns- og arbeidsvilkår og er preget av hardt arbeid og ugunstige arbeidstider. Dette skyldes, etter utvalgets syn, noen useriøse aktører som påvirker inntrykket av en hel bransje.
- Utvalget mener at det er et felles ansvar å bedre dårlige arbeidsforhold der det forekommer, samtidig som bransjen må vise frem det store og varierte spekteret av karrieremuligheter.
- Krav til fagbrev vil kunne bidra til å heve kompetansen og sikre seriøsitet, særlig i serveringsbransjen.
- Større grad av fagorganisering i deler av næringen er også viktig for økt status og bedre lønns- og arbeidsvilkår, mener utvalget.